”Av jord er du kommet, til jord skal du bli og av jord skal du atter gjenoppstå”
Mennesket er et elektrokjemisk vesen bygget opp av ca. 60 ulike grunnstoffer, hovedsakelig mineraler, altså det vi i dagligtale kaller for sand, jord og stein. I menneskekroppen finner vi bl.a. mer enn 300.000 km med nervetråder, som via ørsmå elektriske impulser kontinuerlig benyttes til å frakte informasjon mellom kroppens milliarder av celler. Det er kroppens elektrolytter, elektrisk ladede ioniserte mineraler, som står for disse impulsene. Mineraler i en fast uorganisk form er helt unyttige for kroppen som bare kan nyttiggjøre seg av mineraler i en organisk ionisert og biotilgjengelig form. Både vannet vi drikker og maten vi spiser, er fra naturens siden konstruert slik at vi skal få i oss mineraler i en ionisert form. Desverre har mennesket etterhvert rotet så mye med naturen at dette stort sett ikke lenger er tilfelle, spesielt ikke her i vår vestlige industrialiserte og materialistiske del av verden.
Ioner er atomer av grunnstoffer med en elektrisk ladning, enten ved å ha fått tilført elektroner (anion – negativt elektrisk ladet ion) eller blitt fratatt elektroner (kation – positivt elektrisk ladet ion). Fra naturens side er planter, dyr og mennesker konstruert slik at hver eneste liten celle, i sin cellevegg/cellemembran, har «døråpninger» som kalles ionekanaler. Gjennom disse ionekanalene slipper, som navnet tilsier, bare mineraler i en ionisert form inn. I 1991 mottok de to tyske forskerne og legene Erwin Neher og Bert Sakmann Nobellprisen nettopp for sine oppdagelser av cellenes ionekanaler. Dette var et gjennombrudd i forbindelse med vår forståelse for at menneskekroppen har behov for ioniserte mineraler og ikke uorganiske salter, metallatomer eller krystalliseringer.
Dersom maten vi spiser og vannet vi drikker inneholder mineraler i en ionisert form, slik det fra naturens side er ment å fungere, vil kroppens absorbsjon av essensielle mineraler starte allerede i munnhulen, hvor metalloproteiner, designet for midlertidig å elektrisk nøytralisere ionene, frakter disse videre inn i kroppens blodomløp. I magesekken bidrar magesyren til en videre spalting slik at absorbsjonen av ioner fortsetter via tarmtottene i tynntarmen. Dersom maten vi spiser og væsken vi drikker derimot ikke inneholder mineraler i en ionisert form vil opptaket i munnhulen naturlig nok bli begrenset. Videre er ikke magesyren fra naturens side designet for å spalte alle de industrielle kjemiske forbindelsene som nå tilsettes mat og drikke. Opptaket av næringsstoffer i tynntarmen blir dermed også sterkt begrenset. For at disse to absorbsjonssystemene, metalloproteiner i spyttet og tarmtotter i tynntarmen, skal fungere og ta opp mineraler, må mineralene altså befinne seg i sin ionisert tilstand. Et ionisert mineraltilskudd vil være 100% biotilgjengelig allerede ved inntak i munnhulen og deretter også sikre kroppen et godt mineralopptak videre nedover i tynntarmen.
Både hjertets elektriske impulser og hjernens elektriske impulser kan måles med henholdsvis et EKG og et ECG apparat. Det skal derfor ikke være vanskelig å forestille seg at kroppen er avhengig av «elektrisk ladet» næring i form av mineraler i en elektrisk ladet ionisert form. Det er kanskje heller ikke så vanskelig å forestille seg at all den eletromagnestiske strålingen (mobiltelefoner, wifi, smartmålere etc.) vi i vår moderne verden omslutter oss med også er i stand til å påvirke vårt sarte elektrokjemiske vesen. Elektromagnetisk stråling fra trådløs kommunikasjonsteknologi kan hverken ses, høres eller luktes men har likevel potensial til å ødelegge både livskvalitet og helse for alle elektrokjemiske vesener.
Fra en kvinne blir gravid, helt fra sædcellens befruktning av eggcellen og frem til fødselen, bygges barnet i kvinnens livmor gradvis opp av de samme 60 grunnstoffene, hovedsaklig mineraler, som dets mor og far er bygget opp av, og som mor har fått i seg gjennom sitt kosthold under graviditeten. Maten hun har spist og vannet hun har drukket har gjennom ulike prosesser omdannet uorganisk støv, jord og stein til ioniserte elektrifiserte livgivende biotilgjengelige og opptakbare mineralioner som sammen har utgjort barnets byggestener. Når barnet en gang blir gammelt, når kroppens elektriske impulser stopper, og døden inntreffer starter dem omvendte prosessen. Den fysiske kroppen som en gang lånte mineralene fra jorden, først via morens kosthold og deretter gjennom eget kosthold, vil etter døden, sakte men sikkert, levere alle grunnstoffene/mineralene tilbake til jorden.
Bibelen og Vitenskapen er her helt samstemt – Ingenting går tapt og ringen er sluttet. Av jord er du kommet, til jord skal du bli, og av jord skal du atter gjenoppstå.
Naturen har gitt oss to måter å få i oss grunnstoffer/mineraler på:
Gjennom drikkevannet (ideelt sett) :
Vann river løs mineralioner fra jord og stein på sin vandring i berggrunnen. Mineralene opptrer derfor helt naturlig og i alle hovedsak som frie ubundne biotilgjengelig mineralioner i vann. Dette gjør i utgangspunktet drikkevannet til vårt absolutt viktigste næringsmiddel.
Gjennom maten vi spiser (ideelt sett) :
Mennesker og dyr har ikke selv evnen til å ionisere uorganiske mineraler slik at det er plantene som fra naturens side er designet til å gjøre den svært viktige jobben og derfor er det helt essensielle bindeleddet mellom uorganiske mineraler i jordsmonnet og de livsviktige organiske ioniserte mineraler alle levende vesener trenger daglig tilførsel av for god fysisk og psykisk helse. Når vi spiser frukt og grønt, eller kjøtt fra dyr som har fått i seg mineraler fra plantekost, får vi også i oss mineraler i en riktig ionisert og biotilgjengelig form.
Teorien er fin, men i praksis er det to vesentlige problemer som gir oss lavt mineralinntak :
Drikkevannskildene i Norge består hovedsaklig av mineralfattig overflatevann samlet i vannreservoarer og ikke av dyptgående brønner med mineralrikt vann. I tillegg har myndighetene stort sett fokus på problemer knyttet til forurensning av drikkevannet og ikke på næringsinnholdet. Drikkevannskildene i Bergen innholder feks bare 1,65% av den magnesiummengden WHO anbefaler. Til tross for at magnesium er et av kroppens desidert mest essensielle mineraler, og en viktig motpol til den voldsomme kalsifiseringen som foregår i befolkningen, så inneholder altså norske drikkevannskilder, som burde vært befolkningens viktigste næringsmiddel, så lite magnesium at myndighetene ikke engang stiller krav til måling av magnesiumkonsentrasjon gjennom Drikkevannsforskriften. Industrielt landbruk med lite bruk av vekseldrift gjør at jordsmonnet utarmes og bare tilføres svært begrenset næring gjennom kunstgjødsel. Det blir ikke mer mineraler i frukt og grønnsaker enn det som befinner seg i jordsmonnet de dyrkes i. Dyr som fores med grøntfor dyrket i utarmet jordsmonn får heller ikke i seg mineraler slik at det kjøttet vi kjøper i butikken dermed også er mineralfattig. …samt en rekke mindre men likevel alvorlige problemer som gir oss stort mineraluttak :
En stressende livsstil øker utskillelsen av mineraler Trening øker utskillelsen av mineraler gjennom svette Alkohol tømmer oss for mineraler Eletromagnestisk stress (trådløs teknologi) ødelegger mineralbalansen vår Tobakk tømmer kroppen for mineraler Altfor stort inntak av kalsium Sukkerholdige drikker Kullsyreholdige leskedrikker Sukker tømmer kroppen for mineraler Kjemisk farmasøytiske legemidler tømmer kroppen for mineraler Overprossesert mat (overkokt, overstekt etc.) ødelegger mineralinnholdet i maten Mineraltilskudd inneholder stort sett mineraler i en bundet og lite biotilgjengelig form. Stort konsum av ferdigmat som inneholder svært lite mineraler Kunstige tilsetningsstoffer i mat og drikke er mineralkonsumerende
