Magnesium er kroppens viktigste mineral, et makromineral, essensielt for enhver celle og celletype i enhver levende organisme – en nødvendig faktor i forbindelse med over 350 (ny forskning hevder over 800) ulike biokjemiske prosesser i kroppen, inkludert bl.a. energiproduksjon, proteinsyntese, beindannelse, DNA/RNA replikasjon, celledeling, aktivering av B-vitaminer, funksjonering og avslapping av muskler, funksjon av hjerte, nyrer, binyrer, og hjerne, samt nervesystem og stoffskifte. Magnesium virker blodrensende og hjelper kroppen å kvitte seg med både tungmetaller og avfallsstoffer samt beskytter organismen mot skadelige effekter av stråling. På en naturlig måte korrigeres blodtrykk, blodsukker, kolesterol, blodets konsistens etc. Tilstrekkelig magnesium i kroppens celler gir økt energi, større utholdenhet, mykere muskulatur, velbehag etc. I tillegg forbedres kroppens opptak av ulike andre næringsstoffer fra mat og kosttilskudd.
En ordinær blodprøve avdekker ikke mangel på magnesium da magnesium er et intracellulært mineral som hovedsaklig befinner seg inne i cellene. Derimot kan «ikke-ioniserte» magnesiumtilskudd, som «hoper» seg opp i blodet, ved en blodprøve feiltolkes og gi inntrykk av at kroppens magnesiumnivåer er ok.
Magnesium er bl.a. viktig for omdanningen av sukker, proteiner og fett til energi, og kroppen trenger hele 54 magnesiummolekyl for å ta seg av hvert eneste sukkermolekyl vi konsumerer. Et magnesiumfattig, og samtidig svært sukkerrikt kosthold, representerer et betydelig helseproblem for den norske befolkningen. I forbindelse med diabetes og metabolsk syndrom (forstadiet til diabetes), har magnesium vist seg ekstremt viktig, fordi magnesium er nødvendig for at insulinet kan frakte glukose inn i cellene. Dersom man ikke har tilstrekkelig magneisum, forblir både blodsukker og insulin konstant forhøyet. Glukosen blir lagret som fett, man blir overvektig og veien mot diabetes er påbegynt. Særlig midjefettet, det farligste, er forbundet med magnesiummangel. Magnesiummangel er også svært vanlig blant personer med utmattelsessyndrom (ME) og fibromyalgi. Tilførsel av magnesium bidrar til å få musklene til å slappe av samt å lindre smerte. Årsaken til fremvekst av disse stadig voksende lidelsene kan ligge i et svekket immunforsvar som skyldes at et mineralunderskudd i kroppen ikke klarer å forsyne immunforsvaret med nok mineraler til å motstå sykdom.
Fra naturens side skal menneskekroppen få i seg nok magnesium, klar til bruk og ferdig ionisert, via plantekost etc. Kroppen er altså ikke designet til selv å ionisere, og gjøre biotilgjengelig, ulike former for ikke-ioniserte mineraltilskudd. Med alderen faller magesyrenivået og kroppens evne til å spalte næringsstoffer blir ytterliger forverret. Dette er en vond sirkel hvor den økte mineralmangelen igjen medfører en akselererende aldringsprosess. Ionisert kolloidalt magnesium sikrer deg et effektivt opptak direkte i cellene allerede i det øyeblikket produktet er inne i munnhulen.
Vi har i dag et kosthold rikt på kalsium og fattig på magnesium. Når kosten inneholder lite naturlig magnesium, og kroppen ikke selv klarer å utnytte de ulike kosttilskuddene, er det kanskje ikke så rart at over 90% av befolkningen, inklusiv dem som bruker magnesiumtilskudd, likevel mangler magnesium. Cellene skal inneholde ca. 10.000 ganger mer magnesium enn kalsium. Magnesium er naturens kalsiumblokker og skal bl.a. sørge for at kalsium, som er leder for elektriske impulser, slipper inn i cellen for å gjøre jobben sin, og deretter føres ut igjen for ikke å akkumuleres i cellene. Ved magnesiummangel vil de beinnedbrytende cellene (osteoklastene) begynne å ”gnage på beina” for å frigjøre magnesium. Magnesiummangel, og ikke mangel på kalsium, er således hovedårsaken til osteoporose, såkalt benskjørhet, her i vår vestlige verden.
Mangel på magnesium gir fysiologiske endringer i cellene ved at kalsium da tar den intracellulære plassen til magnesium. Dette gjør cellevevet hardt og er ikke bra i mykvev som feks. i hjerte (infarkt), hjerne (alzheimers), bronkier (astma), ledd (leddgikt), muskler (kramper/ stivhet) og blodårer (høyt blodtrykk) etc. hvor hardt vev altså definitivt gir dårlig funksjonalitet.
I 1915 fikk R. Willstatter Nobelprisen for sitt arbeid med å definere strukturen til plantenes klorofyllmolekyl som viste seg å være identisk med hemoglobinmolekylet med unntak av molekylenes sentrale atomer, henholdsvis magnesium og jern. Klorofyllatomet er ansvarlig for plantenes produksjon av oksygen via fotosyntesen, mens hemoglobinatomet sørger for at oksygenet vi puster inn distribueres til kroppens celler.
William D Snively Jr, MD, sier i sin bok, The Sea Within, «Vi starter livet som en manet og avslutter som en korall… Ved inngangen til livet er vi myke, fuktige og fleksible og ender livet harde, tørre og stive«. Mangel på magnesium fører altså til absorbsjon og akkumulering av kalsium slik at bløtvev forkalkes. Kalsifisering i nyrene gir nyrestein, kalsifisering i blodårene rundt hjertet gir hjerteinfarkt, kalsifisering i hjernen gir slag, osv.
