Hjem / Ukategorisert / Sølv til vannrensing og som plantemiddel

Sølv til vannrensing og som plantemiddel

Vannrensing og plantemiddel

I 1873 identifiserte den sveitsiske botanikeren Carl Nageli for første gang den oligodynamiske effekten til metallioner. Han fant at oligodynamisk (ekstremt liten konsentrasjon) sølv (Ag+) var et svært effektivt antiseptisk middel ved konsentrasjoner mellom 0.0000001% og 0.00006% (tilsvarende 9.2ppb til 5.5ppm) in vitro. I 1970 bekreftet en NASA-finansiert studie funnene til Carl Nageli og konkluderte etterhvert med at konsentrasjoner på 10 ppm reduserte tiden man trengte til å eliminere patogener til noen få minutter. Ionisert kolloidalt vann er altså benyttet av bl.a. NASA til desinfisering av vann – og rent vann er en forutsetning for å bevare helsen og livet.

‘The Silver Institute’ hevder at sølvioner hindrer bakterie og soppdannelse i vann, og at sølv derfor får mer innpass som rensesystem på sykehus, små vannverk, bassenger og spas. Sølvet erstatter mao. i økende grad klor og andre skadelige kjemikalier brukt for å rense og desinfisere.

Mr. Josh Yates skrev en rapport på bakgrunn av en teori om at avkuttede blomster visnet så fort fordi bakterier og andre patogene organismer infiserte innsiden av stengelen og dermed blokkerte for blomstens vanntilførsel. Dette medfører at planten visner og dør lenge før strengt tatt nødvendig. Hans teori i «Life Extension of Flowers & Plants Using ABL 10ppm Product» er at dersom man kan uskadeliggjøre disse bakteriene uten å skade plantevevet, så vil plantens levetid bli forlenget. Han tilsatte litt ionisert kolloidalt sølv styrke 10ppm i blomstervannet.

For at en kropp skal holde seg frisk og rask trenger den nok rent vann. Et voksent menneske trenger 2-2,5 liter vann per dag, og herav får vi ca. en liter fra maten vi spiser i løpet av dagen. Vann er vårt mest essensielle næringsmiddel, og vi trenger altså å drikke minimum 1,5 liter rent vann daglig. Vi kan klare oss uten mat i ukesvis men bare noen få dager uten vann. Når vi kjenner vi er tørste er vi langt på etterskudd med vanndrikkingen og mangler på det tidspunktet omtrent en liter vann.

Hos et voksent menneske utgjør vannet rundt 70% av kroppens volum, mens det hos et nyfødt barn utgjør ca. 90%. Lungene inneholder nesten 90% vann. Knoklene inneholder 20% vann, mens fettvev består av ca. 25%. Blodplasma inneholder 92% vann mens skjelettmuskler inneholder 80%. Som du forstår kan en rekke problemer fort oppstå dersom man dehydreres. Ledningsnettet som frakter vann rundt omkring i kroppen til alle muskler og organer er bortimot 100 mil lang. Det er like langt som fra Oslo til Trondheim – og tilbake.

Barn og gamle har lettere for å glemme å drikke vann enn folk i sin beste alder. Tretthet, mindre matlyst og hodepine er ofte vanlige symptomer på lett dehydrering. Barn har bl.a. større fordampning enn voksne i forhold til størrelsen, så rent vann er viktig å innta ofte. Gamle mennesker har dårligere evne til å huske at de må drikke vann og må gjerne minnes på å innta nok vann i løpet av en dag.

Vann har en veldig nyttig egenskap – nemlig det å kunne løse opp andre stoffer. Dette kommer av at vannmolekylet har en positiv og en negativ ladning og derfor lett binder seg til andre molekylers atomer og frakter dem bort. Slik kan salter flyte av sted fordi de sitter fast i vannmolekylet. Langt de fleste stoffer lar seg løse opp i vann. Maten vi spiser blir delt opp og deretter frakter vannet stoffene med seg rundt i kroppen via ledningsnettet. Både mennesker, dyr og planter fungerer på samme måte.

Alle gasser løses opp i vann. Oksygen fra luften transporteres via lungene til blodvæsken hvor oksygenet bindes til hemoglobin (et metalloprotein) og fraktes ut til kroppens celler. Blodet består mest av vann. Vannet i blodet frakter næringen til hver eneste celle i kroppen. Blodet renses i nyrene, og alle stoffer som kan løses i vann blir transportert ut av kroppen som gir fra seg vann gjennom lever, nyrer, lunger og hud.

Vi kvitter oss daglig med omtrent 3% av det vi veier i form av vann. Vannet går inn og ut av kroppen vår hver dag hele livet. At vi får nok vann er viktig for helsa vår, og vannet må være rent slik at vi ikke smittes av vannbårne patogene mikroorganismer. Selv om vi har relativt strenge regler for hvordan vannet skal være så begynner store deler av ledningsnettet å bli gammelt og slitt etter hvert. Det lekker vann både inn og ut av slitte drikkevannsnett.

Vannet i kroppen ligger som en beskyttende hinne hvor det beskytter slimhinnene. Det gjelder i lunger og luftveier, i fordøyelsessystemet og i urin- og kjønnsveiene. Vannet i øynene beskytter mot øyelokkenes friksjon. Hjernen og ryggmargen ligger i vannbad, som beskytter når kroppen beveger seg. Dette vannet frakter og leverer også næringsstoffer. Leddene våre smøres av vann.

Vann har en stor evne til å absorbere varme uten at temperaturen øker like mye som i andre stoffer. Et godt eksempel på dette er å sette et glass vann i solen. Glasset vil da bli mye varmere enn vannet som er oppi glasset. Vannet i kroppen blir sent varmet opp. Skulle vi bli veldig varme slipper kroppen vann ut gjennom porene i huden og begynner å svette. Når svetten fordamper gir vi fra oss varme og vi kjøles ned. Vi kan derfor med rette si at kroppen ved hjelp av vannet den inneholder stabiliserer kroppstemperaturen vår.

Til tross for at man de fleste steder i Norge offisielt skal ha drikkevannskvalitet som gjør det mulig å drikke rett fra springen, så selges det etter hvert ganske mye flaskevann i Norge. I gamle dager ble mange mennesker syke pga. dårlig hygiene, dårlig kunnskap og smitte. Folk hadde ikke innlagt vann, og mange steder rant kloakken ut i drikkevannsforsyningene som forårsaket at smitte spredte seg raskt. Det er de samme sykdommene (for eksempel kolera og tuberkulose) som dreper folk i andre steder i verden i dag som tok livet av folk her i landet for hundre år siden. Legemiddelindustrien vil ha det til at det er vaksineprogrammene som har all heder og ære for nedgangen i infeksjonssykdommer, men en glemt sannhet er det at det nok er de hygienemessige (feks. vannklosett) og ernæringsmessige forholdene inkl. rent vann, som er de viktigste faktorene for at så mange infeksjonssykdommer stort sett er utryddet i Norge.

«Hygiene» er et gresk ord som betyr «sunnhet». Legene forstod etterhvert mer om hygiene for samfunnet som helhet og for den enkelte som individ. I dag er dårlig håndhygiene en av de viktigste årsakene til at smitte sprer seg på sykehusene. Dette hadde enkelt vært løst med kolloidalt sølv.