Hjem / Ukategorisert / Historien til godkjenningen av søtningsstoffet aspartame

Historien til godkjenningen av søtningsstoffet aspartame

Aspartame

I forbindelse med forskning og utvikling av farmasøytiske preparater hos legemiddelfirmaet G.D.Searle & Company ble aspartame, i likhet med de fleste andre kunstige søtningsstoffer, oppdaget ved en tilfeldighet under utvikling av et produkt til behandling av magesår. I desember 1965, mens forskeren James Schlatter rekrystalliserte aspartame fra etanol, sølte han ut deler av blandingen som bl.a. kom i kontakt med fingrene hans. Da han senere skulle slikke på fingrene for å plukke opp noen papirer merket han den søte smaken av aspartame. Deretter startet prosessen med å få dette middelet godkjent som søtningsstoff for næringsmidler. Produktet benevnes ofte som NutraSweer eller Equal og var markedsledene inntil Splenda kom på markedet mot slutten av 1990-tallet. Produktet selges over hele verden, som søtsoff i 1000-vis av produkter og brukes i dag av mange 100-millioner mennesker.

Prosessen med å få aspartame godkjent som søtningsstoff var lang og stygg. Nevroforsker John W.Olney (Olney 1970) oppdaget at oralt inntak av bl.a. aspartate forårsaket hjerneskade hos mus og informerte G.D.Searle om sitt funn. Han rapporterte at inntak av aspartic acis laget hull i hjernene til musene som fikk det servert. Forskeren Ann Reynolds, som tidligere hadde forsket på glutamat (MSG) ble engasjert av G.D.Searle for å evt. bekrefte resultatet av forkningen til Olney. Dr. Reynolds bekreftet at asparatam forårsaket nevrologisk skade på mus. Til tross for dette valgte G.D.Searle å holde disse studiene hemmelige til etter at aspartame mange år senere ble godkjent av FDA.

De første forsøkene på å få asparatme godkjent ble avslått fra FDA som oppdaget at data og forskningsrapporter var blitt endret og ordnet på. Det var heller ikke utført langtidsstudier på mennesker. G.D.Searle kjørte på og la på bordet flere 10-talls millioner for å fremskaffe de nødvendige testene og testresultatene som skulle til for å få produktet godkjent som søtstoff. I 1974 fikk produktet en midlertidig godkjenning men en endelig godkjenning ble ikke gitt og G.D.Searle ble i 1977, som første matprodusent i historien, kriminaletterforsket etter anmeldelser fra FDA.

MensG.D.Searle ble etterforsket, inngikk de forhandlinger med etterforskeren, Samuel Skinner. Han sa opp jobben som etterforsker og fikk seg jobb hos Searle i stedet. Dette forsinket etterforskningene så lenge at formaliteter rgjorde at myndighetene så seg nødt til å  etterforskningen. I ettertid har Samuel Skinner bl.a. vært Chief of Staff for president G. W. Bush.

I 1979 dannet FDA en komite som vurderte sikkerheten til NutraSweet. Denne komiteen konkluderte med at aspartam ikke skulle bli godkjent før ytterligere undersøkelser var gjennomført pga hjernesvulster i forsøksdyr. De påviste bl.a. at Searle ikke informerte FDA nøyaktig om det studier viste. For eksempel ventet de med å obdusere dyr i ett år etter at de døde. Da hadde kroppsvevet begynt å brytes ned og gå over til væskeform, noe som ødela alt av prøveresultater. Det ble da rapportert som om ingenting unormalt ble funnet. Svulster ble rapportert som normale.

Etterhvert ble G.D.Searle % Company lei av å vente og endret strategi for å få aspartame godkjent. Donald Rumsfeld, som senere ble forsvarsminister i USA under George W.Bush, ble ansatt som nye CEO. Rumsfeld hadde også store økonomiske interesser i fugleinfluensavaksien Tamiflu.

I 1981 ga Rumsfeld en lovnad om at han skulle få aspartam godkjent innen ett år. Hans politisk allierte, Ronald Reagan, hadde akkurat blitt president. Det første Reagan gjorde som president, var å begrense FDAs makt til å stoppe aspartam. Han bytte deretter ut sjefen i FDA med sin egen nikkedukke, Dr.Arthur Hull Hayes, samt utnevnte et panel som skulle revurdere aspartam.

Da tre av fem FDA-forskere som hadde vurdert hjernesvulster fra tidligere prøver, fremdeles nektet å godkjenne aspartame innsatte den nye sjefen i FDA et sjette medlem som var pro aspartame. Resultatet var da uavgjort og den nye sjefen for FDA kunne benytte sin stemme til å få aspartame godkjent som søtstoff i tørre produkter. Dr. Arthur Hull Hayes, som ikke hadde noen erfaring med tilsetningsstoffer i mat i det hele tatt fikk seg jobb i G.D. Searle (lønnen var da us$ 1000 pr. dag.)

Etter at aspartame var godkjent i tørre produkter ønsket Searle å få det godkjent i flytende produkter. Organisasjonen for leskedrikkselskaper ønsket ikke produktet godkjent og kjempet i mot en godkjennelse da aspartame var ustabilt i flytende form kombinert med varme.FDA svarte til dette at gode frakt-og salgsrutiner skulle løse problemet. Aspartame ble godkjent for leskedrikker i juli 1983.

Etterhvert begynte klagene fra forbrukerne å strømme på til Centers for Disease Control (CDC), som påviste symptomer som bl.a. hodepine, svimmelhet, hyperaktivitet, nummenhet, aggressivitet, hukommelsestap, store humørsvingninger, selvmordstendenser, hjerteproblemer, leverproblemer, tap av dybdesyn og død. Rapporten viste også at folk som sluttet med aspartam, snart var kvitt plagene sine. Konklusjonen fra CDC ble likevel at «videre undersøkelser var nødvendige.» FDA sier selv at minst en million amerikanere har hatt bivirkninger fra aspartam og i EU mottas det massevis av klager på produktet. Mattilsynet i Norge følger strømmen og aspartamholdige produkter fyller hyllen ei norske butikker.

Produktstudier blir veldig ofte betalt av produsenten selv. Slike studier viser seg å svært ofte konkludere med et utfall som ganger produsenten. I årene mellom 1980 og 1985 var det gjort 76 produsentsponsede studier mtp sikkerheten rundt aspartame som søtningsstoff. Samtlige studier konkluderte med at aspartame var et trygt og sikkert produkt. Av 92 uavhengige studier konkluderte derimot hele 87 at aspartame ikke var et trygt søtningsstoff. Studiene ble gjort på ren aspartame, ikke på nedbrutt aspartame som vil være det man får i seg dersom man drikker en flaske med varm pepsi max eller cola light.

En av bestanddelene i aspartam (når det brytes ned) og som dermed tas opp i kroppen din er metanol, altså såkalt tresprit. I USA er maksimumverdien på inntak av metanol 7.8 mg pr. dag. En boks lightbrus har 16 mg. Metanol brytes igjen ned og lagres i kroppen. En bivirkning av å få i seg metanol er redusert syn og tilslutt blindhet. Som nevnt tidligere har det aldri vært forsket på langtidseffekt av å konsumere aspartame så hvordan akkumulering av aspartame i kroppen virker på helsen vet man egentlig ikke.

Noen mulige helsemessige effekter av konsummert aspartame er følgende:

Hjernen
Blod-hjernebarrieren er et system som skal hindre giftige stoffer i å komme inn i hjernen. Noen medisinske tilstander som diabetes, aldring og røyking gjør at denne barrieren er svekket. I tillegg er ikke denne funksjonen utviklet før du er 12 måneder gammel. Bestandelene som utgjør aspartame har relativt fri tilgang til sentralnervesystemet hos feks fostre som er fire ganger mer følsomme for disse stoffene enn voksne. Det er bevist at irreversibel hjerneskade kan oppstå i løpet av det første året av livet som følge av kjemikalier som har forgiftet brystmelk og krysset blod-hjernebarrieren.

Gravide og ammende kvinner
Brystmelk som inneholder aspartam kan gå over til fosterets hjerne. The National Cancer Institute meldte i 1984 om bl.a. økning av kreft i hjernen og ryggmargen hos barn hvis mødre konsumerte aspartam under svangerskapet. Det er grunn til å tro at aspartam har andre virkninger på fostre i tillegg. Det samme gjelder for barn generelt, da de er mer følsomme enn voksne.

Hodepine og migrene
Det er en klar sammenheng mellom aspartambruk og hodepinen hos folk som lider av migrene, særlig ved langvarig inntak. Har du hodepiner, unngå aspartam.

Angst og depresjon
Siden aspartam påvirker nervesystemet, bør det ikke være noen overraskelse at det har blitt påvist som en medvirkende faktor når det gjelder angst og depresjon blant befolkningen. Og de som allerede har plagene, ser ut til å være ekstra disponert for sterke reaksjoner ved konsum av aspartam.

Gikt og benskjørhet
Aspartam mistenkes for å fremskynde gikt og benskjørhet, så det er heller ikke overraskende at en av de hyppigste klagene etter aspartambruk, nettopp er leddsmerter.

Epilepsi
US Airforce og US Navy advarer sine piloter mot å bruke selv små mengder som en bit tyggegummi. De sier det kan gi epileptisk aktivitet, gi plutselig hukommelsestap, svimmelhet og gradvis tap av synet.

Alzheimers, Parkinsons og MS
Aspartam har vist å danne hull i hjernen på rotter. Dr. H. J. Roberts sier at han har hatt mange pasienter som har symptomer på Alzheimers. De var forvirret, glemsom, kunne ikke tenke. Straks de kuttet aspartam, forsvant plagene. Han tror aspartam har en betydelig rolle i økningen av Alzheimers-pasienter, for aspartam frem skynder prosessen. Dr. Russel Blaylock påstår i sin bok «Excitotoxins: The Taste That Kills», at aspartam kan bidra til utviklingen av Parkinsons og multippel sklerose også.

Oppsummering av vanlige bivirkninger
Husk at reaksjonene på aspartam varierer fra person til person, og langvarige studier er ikke utført. Vi vet heller ikke noe om effekten av en blanding av forskjellige søtningsmidler.

Hodepine, humørsvingninger, oppkast og kvalme, synet endrer seg, slag, skjelvinger, utmattethet, urytmisk hjertefrekvens, svimmelhet, hallusinasjoner, magesmerter og kramper, diarè, hukommelsestap, kløe.